EU-prosjekt om palliativ rehabilitering

INSPIRE (Integrated short-term palliative rehabilitation to improve quality of life and equitable care access in incurable cancer) er et stort EU-finansiert prosjekt som skal undersøke om en ny rehabiliteringsmodell for pasienter med uhelbredelig kreft kan opprettholde eller bedre livskvalitet og funksjonen hos pasientene. Uhelbredelig kreftsykdom bidrar til redusert livskvalitet og funksjonsnedsettelse. Palliativ rehabilitering anbefales å være del av behandlingen, men det er lite kunnskap om hvordan palliativ rehabilitering er forstått og integrert i klinisk praksis.

Hensikten med den første arbeidspakken i prosjektet var å undersøke og sammenligne eksisterende integrering av palliativ rehabilitering i de fem europeiske landene Storbritannia, Frankrike, Danmark, Italia og Norge:

• Hvordan palliativ rehabilitering var beskrevet i offisielle dokumenter (dokumentanalyse)
• Hvilke erfaringer interessenter som leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre som jobber med kreftpasienter med ikke-kurerbar kreft hadde angående palliativ rehabilitering i klinisk praksis (individuelle intervjuer)
• Hvordan den nåværende situasjonen var for integrering av palliativ rehabilitering på de sykehusene som senere i skal inkludere pasienter til studien (spørreundersøkelse)

Vi gjorde en dokumentanalyse av til sammen 23 dokumenter fra de ulike landene, intervjuet 22 interessenter som leger, sykepleiere, fysioterapeuter og andre som jobber med kreftpasienter med uhelbredelig kreft og gjennomførte en spørreundersøkelse med 225 deltagere. Samlet viste studien at det er begrenset integrasjon av palliative rehabilitering i både dokumenter og i klinisk praksis. Vi fant videre at det var et uklart skille mellom palliativ rehabilitering og tradisjonell palliativ behandling. Det var en felles forståelse at palliativ rehabilitering bør bygges på et helhetlig helseperspektiv med tiltak basert på den enkelte pasients behov og mål, samt at flere helseprofesjoner bør samarbeide om å støtte pasientene. Integrering av palliativ rehabilitering i klinisk praksis var begrenset til noen få organisasjoner i spesialisthelsetjenesten i Danmark og Storbritannia.

Barrierer som bidrar til mangelfull integrasjon av palliativ rehabilitering i kreftomsorgen er:

• Mangelfull tilgang til palliativ rehabilitering
• Det er lite inkludert i pakkeforløp
• Manglende kompetanse hos helsepersonell
• Finansielle utfordringer

Første publikasjon

I denne artikkelen har vi studert hvordan palliativ rehabilitering er integrert i klinisk praksis i de fem landene som er med i prosjektet. Dette er første del av prosjektet har Senter for krisepsykologi ved UiB hatt ansvar for. Denne artikkelen har blant annet dannet grunnlag for utprøving av et kort rehabiliteringsprogram for kreftpasienter med ikke-kurerbar sykdom som skal gjennomføres i alle de fem deltakerlandene. I Norge foregår utprøvingen på St. Olavs hospital, og vi er godt i gang med rekruttering av pasienter der.

Nettverkets medlemmer var godt representert på sesjonen «Seneffekter og rehabilitering», som ble ledet av Line Oldervoll (UiB/NTNU) og Cecilie Kiserud (OUS).

Her er et knippe av innleggene fra sesjonen:

• Seneffekter etter strålebehandling av øre-, nese-, halskreft (MH Thuy-Tien)

• Fysisk funksjon hos eldre menn etter behandling for prostatakreft (R Sletten)

• Fysisk aktivitet og selvrapportert lymfødem blant kvinner etter livmorkreft (L Thorsen)

• EU-studien INSPIRE om palliativ rehabilitering (L Oldervoll)

• Registerstudien CAN-WORK: Hvilke pasienter mottar rehabilitering i spesialisthelsetjenesten? (R Nielsen)

Trykk her for fullstendig program og opptak av plenumsinnlegg.

Tromsø, Scandic Ishavshotel
13. – 14. april 2026

Styremedlem Randi Børresen ved UiT Norges arktiske universitet leder arbeidet med konferansen.

Informasjon om organisering og program oppdateres fortløpende her på nettsiden og i nyhetsbrev.

For spørsmål om konferansen, ta kontakt her: randi.borresen@uit.no

Programkomite

Randi Børresen, Norges arktiske universitet UiT og Nettverk for kreftrehabilitering

Hege Sagstuen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Hanne Skjerven Bersvendsen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Ann-Mari Hansen, ViGØR Rehabiliteringssykehus

Marie Steffensen, HelseIArbeidssenter Universitetssykehuset Nord-Norge

Kristin Benjaminsen Borch, Norges arktiske universitet UiT

Karen Gjernes Isaksen, Tromsø kommune

Tove Olsen, brukerrepresentant

Wenche Pedersen Kjølås, Kreftforeningen

Line Oldervoll, Universitetet i Bergen, NTNU og Nettverk for kreftrehabilitering

Jon Arne Sandmæl, Unicare Røros og Nettverk for kreftrehabilitering

Dagene oppfylte Nettverkets ambisjon med KreftREHAB-konferansene, nemlig å være et møtepunkt for alle som jobber innen fagfeltet kreftrehabilitering.

Totalt deltok 180 personer på begge dagene, som inneholdt presentasjoner, innlegg og skråblikk i plenum- og parallellsesjoner.

Over 120 deltakere ga tilbakemelding på den digitale evalueringen, og opplevde stor grad av nytte fra dagene med en gjennomsnittsscore på 7,6 av maksimalt 10 poeng.

Som annonsert under konferansen legges KreftREHAB 2026 til Nord-Norge og Tromsø. Dette er en region hvor Nettverket ikke har arrangert noe tidligere, så det er på høy tid at vi vender nesen nordover!

Undersøkelsen viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området. Også i spesialisthelsetjenesten er det tilfeldig hvem som får rehabilitering, og det er stor variasjon i hvor mange som faktisk får hjelp. Rehabiliteringen skal være behovsbasert, men mange får ikke hjelpen de trenger. Dette får store konsekvenser for den enkeltes helse, arbeidsevne, familieliv og fritid. Rehabilitering er viktig for hver enkelt pasient, men det er også god samfunnsøkonomi.

Les hele rapporten her [PDF]

Mange pasienter har spørsmål angående råd om ernæring etter kreftbehandling. Mari Helene Kårstad, klinisk ernæringsfysiolog i Helse Førde, har gitt oss nyttige tips fra World Cancer Research Fund:

After a cancer diagnosis follow our Recommendations, if you can | Cancer Prevention | WCRF International.

Cancer survivors – WCRF International

Psychosocial Interventions for the Treatment of Cancer-Related Fatigue: An Umbrella Review

Bakgrunn: Cancerrelatert tretthet er et av de vanligste symptomene på kreft og et av de som av pasienter refereres til som de mest invalidiserende. Imidlertid har vi fortsatt ikke nok bevis til å tillate oss å anbefale effektive og personlige tilnærminger.

Metode: En generell kvantitativ systematisk oversikt for ikke-primære kliniske intervensjoner for innsamling, syntese og analyse av allerede publiserte oversikter. Systematiske gjennomganger av RTC-er ble valgt da disse utgjør den kunnskapsmengden som gir mest bevis i et paraplyformat.

Resultater: Resultatene gir ikke klare eller sammenlignbare bevis angående de ulike intervensjonene, med moderat evidens som skiller seg ut for kognitive intervensjoner og mindfulness.

Konklusjoner: Forskningshull, studieskjevheter og behovet for ytterligere forskning for å stille mer presise spørsmål og for å gi pålitelige anbefalinger for å redusere virkningen av kreftrelatert tretthet er tydelig.

Her finner du artikkelen i sin helhet: Ramon NC et al_2023_Review psychosocial interventions cancer-related fatigue