Top

Glimt fra den “6. European Cancer Rehabilitation & Survivorship Symposium” 

Charlottehaven, København 26. – 27. September 2022 – https://www.cancer.dk/ecrs/  

Fire år etter forrige ECRS symposium ble det igjen organisert konferanse med fokus på kreftrehabilitering og overlevelse. Målgruppen for symposiet – som er støttet av tidsskriftet Acta Oncologica og den danske kreftforeningen – er klinikere, forskere, helsepersonell, studenter og administratorer innen dette feltet. Dette var min første erfaring med ECRS symposiet og jeg fant det både spennende og inspirerende. Plenumsforedragene spente over et vidt felt, fra screening og perspektiver for overlevelse, via kompleks kreftbehandling innen kirurgi og protonterapi til diverse tema i forhold til oppfølging og rehabilitering etter kreftbehandling.  

Et av høydepunktene var foredraget til Emeritus Professor Phyllis Butow fra Sydney, Australia. Hun ga et svært engasjerende og inspirerende foredrag rundt implementering av forskningsresultater i klinikken. Forskningsfeltet som omhandler intervensjoner innen psykososial støtte og rehabilitering er stort og voksende og studier rapporterer jevnlig om positive resultater fra intervensjoner som viser seg effektive under kontrollerte forskningsforhold. Professor Butow fokuserte på fremmende og hemmende faktorer knyttet til det å få intervensjoner implementert i de ulike helse- og omsorgstjenestene. Til inspirasjon og ettertanke til oss som både forsker og arbeider klinisk innen rehabiliteringsfeltet. (Refs 1 & 2) 

Et annet høydepunkt var foredraget til Joachim Wiskeman, PhD. Han er ansatt ved «The National Center for Tumor Diseases» ved Universitetet i Heidelberg, Tyskland. Han holdt et utmerket innlegg med tittel «Exercise as medicine in cancer survivorship» og presenterte forskning som fremhever viktigheten av fysisk aktivitet både for ulike sen-effekter og mortalitet. Han henviste til FITT prinsippet (frequencey, intensity, time, type) og snakket bl. annet om mekanismene for hvordan trening virker. I denne forbindelse presenterte han en utmerket modell som er hentet fra artikkelen Koelwyn et al. i referanse 3 nedenfor) (Ref 3 & 4) 

Et annet tema av stor interesse var foredraget til Andrew Vickers, PhD fra Memorial Sloan Kettering Cancer Center i New York, US. Han snakket om bruken av PROs (patient reported outcomes) i sitt foredrag med tittel «PRO – hype or useful». Han påpekte vår fiksering på viktigheten av validering av PROMs, og diskuterte hva det egentlig innebærer. Særlig stilte han spørsmål ved oppfatningen av at et spørreskjema mister sin validitet dersom vi endrer ett ord i et spørsmål. Videre fremhevet han relevansen av utvalget som blir brukt til å validere spørreskjema, med den konsekvens at spørreskjema kan ende opp med et språk som ikke blir forstått av dem som skal svare på spørsmålene i studier. Han understreket videre hvordan mange spørreskjema stiller irrelevant spørsmål og foreslår at dette kan utbedres dersom spørreskjemaer var relatert til behandlingstyper fremfor kreftdiagnoser som ofte er det som er gjeldende. 

Jeg vil også fremheve plenumsforedraget til Professor Bobby Zachariae fra Aarhus i Danmark. Han snakket om «Digital interventions in cancer survivorship», et tema som er høyst aktuell både i klinikk og forskning. Han innledet med historikk innen helseteknologi og snakket spesifikt om ulike kategorier og eksempler på digitale helseintervensjoner. Han fremhevet problemstillinger innen følende tema; klinisk sensitivitet, grad av terapeutisk kontakt, grad av terapeutisk allianse, mangel på kroppsspråk, det digitale skille, tilgjengelighet/bruk av smart-telefon, data sikkerhet, utilsiktede hendelser, bærekraft ift drift og kostnader. 

Der var en rekke andre spennende tema og foredrag og programmet kan lastes ned fra nettsiden som er lenket til øverst. Blant annet var der 6 parallell-sesjoner og en dedikert poster-sesjon den første ettermiddagen.  

Referanser: 

  1. Geerligs L, Shepherd HL, Butow P, et al. What factors influence organisational readiness for change? implementation of the Australian clinical pathway for the screening, assessment and management of anxiety and depression in adult cancer patients (ADAPT CP). Supportive Care in Cancer. 2021;29(6):3235-3244. https://doi.org/10.1007/s00520-020-05836-9  
  2. Davies, F, Harris, M, Shaw, J, et al. Uptake of an online psychological therapy program (iCanADAPT-Early) when implemented within a clinical pathway in cancer care centres. Psychooncology. 2022; 31(2): 338- 341. https://doi.org/10.1002/pon.5808 
  3. Koelwyn, G. J., Quail, D. F., Zhang, X., White, R. M., & Jones, L. W. (2017). Exercise-dependent regulation of the tumour microenvironment. Nature Reviews.Cancer, 17(10), 545-549. https://doi.org/10.1038/nrc.2017.78  
  4. CAMPBELL, KRISTIN, WINTERS-STONE, KERRI, WISKEMANN, JOACHIM, MAY, ANNE, SCHWARTZ, ANNA, COURNEYA, KERRY, et al. (2019). Exercise Guidelines for Cancer Survivors: Consensus Statement from International Multidisciplinary Roundtable. Medicine & Science in Sports & Exercise, 51, 2375-2390. https://doi.org/10.1249/MSS.0000000000002116